Om I lys av døden

Hvorfor lage en podkast om hvordan døden påvirker livet vårt og samfunnet? 

Da jeg var i min første mammapermisjon for noen år siden, ble jeg helt hekta på podkaster og gjenoppdaget en haug av minner fra en av de beste periodene i mitt liv: Tiden jeg jobbet i studentradioen Radio Nova. Plutselig innså jeg at jeg alltid har hatt en dragning mot lydproduksjon og radio, mot samtaler som underholdningsformat og mot det å skape noe i dette segmentet selv.

Mens jeg trilla rundt og lyttet til ulike program, lekte jeg mer og mer med tanken på å lage min egen podkast; jeg bare visste ikke hva det skulle være. Hva enn jeg tenkte på av tema som interesserte meg, syntes jeg de fremstod for oppbrukte eller for fragmenterte, utleverende, svevende eller abstrakte.

Men så en dag kom ideen til meg, der jeg satt i en bisettelse til en slektning en kald februar-dag i 2019. Dels i sjokk, dels i skam og dels i sorg, omgitt av familie og en haug av ukjente mennesker, opplevde jeg en skjellsettende flom av nye selverkjennelser og refleksjoner. Om meg selv, min egen familie, mitt eget liv og ulike følelser, tanker og mennesker som har formet meg aller mest. Sånn jeg så det akkurat denne dagen, var fellesnevneren døden. 

På bare noen timer ble det helt krystallklart for meg. Jeg skulle lage en podkast om døden.

Døden – og hvordan den påvirker oss. Livet vårt. Samfunnet vårt. Hvordan vi håndterer den, frykter den, gjør alt for å unngå den og hvordan vi bevisst snakker (eller ikke snakker) om den. Og viktigst av alt: Hvordan døden kan være en læremester for oss som fortsatt er i live. Hvordan den gjør oss mer bevisste på å leve og sanse enda dypere, og bidrar til at vi finner mer mening med og i livet, mens vi lever det. 

Da jeg kom hjem om om kvelden den dagen, hadde det gått opp for meg at jeg aldri egentlig har syntes døden er vanskelig å snakke om. At mange andre synes det, var jeg selvsagt klar over, men jeg hadde aldri tenkt ordentlig på de store forskjellene mellom oss når det gjelder dette. Som en typisk "deep talker" innså jeg at jeg sjeldent trekker meg unna vanskelige samtaler om døden – tvert imot forsøker jeg å oppsøke dem. Jeg ville mye heller høre om menneskers frykt, tap, erfaringer og refleksjoner omkring døden og eksistensialisme enn å snakke om været, kjendiser, lokalpolitikk, sport eller de nyeste TV-seriene. 

Økt bevissthet omkring døden viser seg dessuten å være en enorm kilde til kunnskap. Likevel er døden fortsatt ansett som tabu – av årsaker vi selvsagt studerer inngående i podkasten. Og selv om den i dag absolutt snakkes mer åpent og mangfoldig om enn tidligere, er det ganske uvanlig at temaet bringes opp i for eksempel en jobblunsj eller sosiale lag.  

I tiden etter bisettelsen, begynte jeg på det som – etter mastergraden min – skulle bli mitt største research-prosjekt noensinne. I ett år leste jeg nesten alt jeg kom over om døden og ulike perspektiver og praksiser knyttet til den. Artikler, sakprosa, skjønnlitteratur, poesi, leserinnlegg, statistikk. Jeg søkte etter podkaster som handlet om døden, men fant ingen på norsk bortsett fra en som handlet om sorg. 

Jeg noterte ideer og forslag til gjester, utviklet konsept og format, researchet hvordan man lager en podkast som solo-aktør, lette etter studio, kjøpte inn lydutstyr, skrev en pitch om programmet og begynte å kontakte potensielle gjester. Til min overraskelse sa alle ja, selv om jeg ikke hadde en eneste episode å vise til.

I skrivende stund (januar 2025), har I lys av døden podkast vokst seg til å bli noe langt mer enn bare et personlig prosjekt. Tidvis er den fagprat og nerding på høyt nivå, i blant er den en varm og god klem i monolog-format. Mest av alt håper jeg den er en samtale som trengs – som beveger, utfordrer, åpner dører og utvider rommet for de spørsmålene vi ofte skyver unna. 

Fordi vi alle har det til felles å leve, elske og savne, fordi vi alle skal oppleve tap i løpet av livet. Og fordi vi alle en dag må dø. 

Her kan du følge og kontakte podkasten på Facebook og Instagram. 

Slik beskrev jeg det da denne nettsiden først kom til liv i 2020: 

Podkastens innhold favner bredt, og jeg kan love at du vil lære mye.Temaene vi skal ta opp strekker seg fra eksistensielle, etiske og juridiske til filosofiske, medisinske og historiske forhold ved døden. Samme hva den respektive episoden handler om, så er mitt håp at du som lytter skal sitte igjen med en følelse av ny innsikt og inspirasjon. At andres forhold til døden kanskje påvirker ditt eget og at og du kanskje kan bruke dette til noe meningsfylt i nettopp ditt liv, mens du lever.

Hvordan ble I lys av døden til?

Skrevet vinteren 2020:

Etter at fetteren min tok livet sitt i januar 2019, slet jeg med vonde følelser fordi han og jeg hadde hatt en dårlig relasjon de siste årene. Nå som han var død ble jeg klar over min egen feighet ved aldri å ha tatt opp med ham det som gjorde vår relasjon vanskelig. 

I bisettelsen hans og minnesamværet etterpå, strømmet nye tanker og følelser på. Ikke at det i seg selv var nytt for meg i en slik situasjon, men først nå tvinnet de seg sammen som en rød tråd mellom tidligere erkjennelser jeg har gjort meg om livet i forbindelse med andre dødsfall. I nær familie, utvidet familie, på jobb, blant venner og kjente. Aha-opplevelsen gikk ut på at samtlige dødsfall jeg har opplevd i løpet av mine trettisyv år i livet, alle har gitt meg ulik lærdom. De har formet meg som menneske og hvordan jeg lever. På denne tiden hadde jeg gått en stund med en idé til en podkast om meningen med livet. Nå ble det helt klart for meg at jeg skulle lage en podkast om døden.

Når jeg siden har spurt andre om erkjennelser ala de beskrevet over, viser det seg at de fleste har det slik (noen først når de tenker godt etter). Og her må det vel legges til at det ofte kan finnes et skille mellom de som har opplevd alvorlig sykdom, og/eller å være en nær pårørende – og de som ikke har det. Realiteten er uansett at de som er så «heldige» ved å være spart for slike opplevelser, vet at erfaringen en dag kommer. 

Etter at jeg kom til mine nye selvforståelser i 2019, vokste det seg kjapt frem et sterkt ønske om å skape et større rom for å snakke om døden. At det var noe jeg i grunnen alltid hadde søkt, men ofte opplevd at ikke fantes. Nå kan jeg bekrefte at dette rommet faktisk allerede finnes, for det er overraskende mange som har mye å melde om døden og hvordan den påvirker oss og samfunnet vårt. 

Derfor liker jeg heller å si at min oppgave – sammen med gjestene – i podkasten I lys av døden, er å slå opp flere fargerike knagger på veggene i dette rommet. Knagger som vi alle kan henge dette store, tidvis fremmede og skumle temaet døden på.