Så lenge jeg kan huske har jeg fundert mye omkring trafikkulykker og deres mange og vonde konsekvenser. Jeg vet ikke helt hvor opphenget kommer fra, for selv har jeg heldigvis vært spart for å være med i en alvorlig ulykke. Men det var en gang mamma vekte meg midt på natta og dro meg med i taxi til ei nær venninne av henne, som jeg husker gråt hysterisk etter å ha fått beskjed den natta om at kjæresten nettopp hadde dødd i en bilulykke i en helt annen landsdel. 

Og mamma selv fortalte meg gang på gang som barn om mopedulykken hun var i som tenåring, hvor hun lå på sykehuset med et hode på størrelse med en vannmelon i to uker, heldig som fortsatt var i live. Ei jeg studerte med hadde mistet kjæresten i en trafikkulykke da de var 17, og var fortsatt sterkt preget da vi var 24. Og da vi var i slutten av tjueårene delte en ungdomsvenninne av meg mye på Facebook om sin lille sønn som ble påkjørt på gata av en råkjører og sterkt handicappet. Ikke minst var det den gangen bilen jeg satt i holdt på å kjøre rett inn i en fjellvegg i høy fart hjem fra en nattklubb i Buenos Aires, hvor den berusa føreren lo mens jeg hylgråt.

Nå, godt oppi tredveårene, tar jeg gjerne rollen som den som maser ekstra om å holde fartsgrensen og om god nok barnesikring, og spesielt som besøkende i land hvor trafikksikkerhet er et fremmedord. Det oppleves rett og slett for meningsløst å miste livet bak rattet. Eller å komme til skade for å gjøre at andre mister sitt.

Nylig spilte jeg inn en episode med Harald Heieraas fra Trygg trafikk, som med over tredve års fartstid i organisasjonen har lang erfaring fra trafikksikkerhetsarbeid i Norge, og som besitter enormt mye kunnskap om trafikkulykker generelt. Han har jobbet med mye forskjellig i Trygg trafikk, – men i hovedsak har han over tjue års erfaring med påvirkningsarbeid både rettet mot trafikanter og politikere gjennom kampanjer og trafikksikkerhetsplaner, og de siste årene har han hatt ansvaret for Kommunenes trafikksikkerhetsarbeid i hele landet.

Episoden slippes forresten på en ikke helt tilfeldig dag, – nemlig den tredje søndagen i november som er FNs minnedag for mennesker som er drept eller skadet i trafikken. Dagen er opprettet for å minnes alle ofre for trafikkulykker, og for å sette fokus på trafikksikkerhet nasjonalt og globalt. Ikke minst for å skjenke alle de etterlatte noen varme tanker, vil jeg legge til. 

Selv dedikerer jeg episoden til alle etterlatte etter trafikkulykker, og til de som er hardt skadd i trafikken.